Hvorfor møtes folk på kafe?
Fordi de treffer andre der? fordi de er sulten? fordi de trenger å komme seg ut?
Vi har ulike behov som vi søker å fylle. Det å høre til og være en del av noe meningsfulle relasjoner.
Skrevet 27.04.2022 av Terje Breivik
Cafegudstjeneste i Arna Misjonsmenighet. 24. april 2022
Hvorfor møtes folk på kafé?
Felleskap - Sulten - Relasjon - Komme seg ut
Vi har ulike behov som søker å fylle - Høre til - Næring og være en del av meningsfulle relasjoner.
Flere paralleller
Men i det kristne felleskapet er det dypere dimensjoner over behov og relasjon som kan møtes fordi Gud selv har love å være tilstede.
Det å møtes på Cafe Handler ofte om å dele liv, ja dele fra vår historie.
Alle har sin historie som består av mange mindre. Noen er vi stolte av og forteller gjerne, men du har sikker som meg, historier som du helst vil glemme eller skulle ønske du ikke hadde i det hele tatt.
Jeg elsker gode historier, hva med dokkar?
Hva er det som gjør en historie god?
Jesus er den beste historiefortelleren jeg vet om.
Han fortalte historier som mennesker har blitt, og blir grepet av verden over i 2000 år
Hvor enn han var, flokket folk seg rundt han, og når han ville fortelle noe som var viktig fortalte brukte han ofte historier, eller lignelser.
I Jesus sine fortellinger møter vi ofte to grupper: Tollerne og Synderne og fariseerne og de skriftlærde.
Tollerne og Synderne hadde gjerne historier som de ikke var så stolte av og visste det. Fariseerne og de skriftlærde hadde et prektig ytre og mente at de var bedre en de andre og så ned på tollerne og synderne.
Nå skal der få høre en av Jesus historier fra Lukas kapittel 15:
Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:
«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’
Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’
På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
1kke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.
‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»
Rotet bort, mistet, forsvunnet.
Plukket opp, funnet, kommet til rette!
Disse historiene i lignelsen ikke bare er tre måter å si det samme på, men de er forskjellige.
Sauen rotet seg vekk- den dummet seg ut, tenkte seg ikke om og vipps var den på et sted den ikke ante hvordan den var kommet dit eller hvordan den skulle komme seg derfra. (Hvordan i alle dager havnet jeg her?)
Mynten hadde ikke noe skyld i det i det heletatt, ting skjedde og den falt ned, og ble bare borte. (Illustrasjon?)
Sønnen gikk bort, historien sier ikke noe om motivasjonen hans men han var bevisst på det han gjorde.
Var det bare historier til underholdning om sauer, mynter eller vanskelige familieforhold eller handler disse historiene om noe annet?
Denne historien har av noen blitt kalt:
«Evangeliet i evangeliet» eller «de gode nyhetene i de gode nyhetene»
Eg tror at blant tollerne og synderne var det mange som kjente seg igjen i Sauen. Ja, jeg er så lost at det eneste håpet er har er at jeg blir funnet og løftet opp herfra.- Eg sitter fast, og kommer meg ikke ut a dette sjøl.
Historien om mynten er kanskje ikke så lett å forstå for oss, men en hodepynt med 10 sølvmynter var kanskje det mest verdifulle en ung kvinne på denne tiden hadde. Det var et tegn på hennes verdighet og nå hadde det mistet sin verdi. Det som var helt ble delt. For noen år siden møtte jeg en vakker ung mor øst i Latvia. Hun hadde flere små barn og de viste hva sult var. Vi snakket om mulighetene for arbeid, og hun så ned, smilte skjeft og pekte på de tomrommet der den høyre fortannen hadde vært, og med tårer i øynene sa hun: «Hvem vil gi en jobb til meg?» I egne øyne var hele hennes verdi tapt.
Blant kvinnene som hørte Jesu ord tror jeg det var mange som kjente noe bevege seg på dypet, Men også kjenne gleden som denne søsteren deres måtte ha opplevd som om det var dem selv.
«Han kom til seg selv», her begynner veien hjem. Han han har sviktet og skuslet bort hele arven. Men han trekkes hjemover. Hadde han et opprør inne i seg eller var det noe fristet han til å reise? Han håper på nåde men vet at han ikke fortjener noe og at ingenting vil bli som før. Tankene kvernet, jeg har sviktet, jeg er ikke verdig, jeg har sviktet, jeg er ikke verdig..
Fariseerne og de skriftlærde tenkte gjerne i sitt stille sinn... ja som man reder så ligger mann.... ja det er hans egen feil.. jeg er nå ikke så dum som han..
En far gjør som han har fått til vane. Han står ved porten og ser opp over åsen der veien går. Den gamle mannen skygger for solen for å se bedre, så slår han opp porten og springer med alt det han har av krefter og kaster seg om halsen på gutten sin og de gråter begge to.
Så skjer det som ingen av de som hørte på kunne fatte.
Han som hadde sviktet ble kledd i rettferdighet, ringen var seilet som viste at han hadde del i farens formue, og hans såre føtter fikk sko så kunne gå stødig. Og faren tar det fineste han har og ofrer det for denne anledningen.
Fariseerne og de skriftlærde var sjokkert. Men så kommer møtet med den eldste broren. En etter en forstår de at det er dem han snakker om. Men dette er jo ikke rettferdig.
De gjorde de «rette» tingene, men av de gale grunnene, hadde alt på stell og opplevde seg opphøyd over syndere og tollere. De var akkurat like bortkommen og fortapt, men rettferdige i sine egne øyne.
Gjeteren som trosser fare og ikke gir seg før sauen er funnet, kvinnen som leter og Faren viser oss hvem Gud er. En som leter til han finner og ikke gir opp, en som frelser oss ut av det umulige, en som gjenoppretter verdighet, respekterer at vi går vår egen vei, nådig og som har en skandaløs kjærlighet til deg.
Gleden over at en synder vender om skjer når vi velger å erkjenne at vi ikke har det, at vår plan ikke er tilstrekkelig, og tar imot Guds kjærlighet. Gud gav det beste han hadde, Jesus Kristus for at alle som tar imot han skal ikke lenger skal være tapt, Rotet bort, mistet eller forsvunnet. Men Plukket opp, funnet, kommet til rette! til et nytt og evig liv i ham. Tilgitt og kledd i hans verdighet og i hans navn gir han han oss både som enkelt mennesker og menighet privilegiet til å få stå i porten sammen med far og se etter dem, komme dem kjærlig i møte og ønske dem velkomment hjem.
Kjære Gud.
Takk for at du møter oss slik som faren i denne historien,
og at uansett hvor fortapt eller syndige vi måtte være er det vei hjem til deg.
Hjelp oss å forstå og gripe hvor inderlig du elsker hver enkelt av oss, og hjelp oss til å få ett rett bilde av deg.
Jeg ber for at de som i sitt hjerte lengter et deg, at skal få komme hjem. Og et nytt liv med deg. Takk at er en som leter, som løfter og frelser.
Takk herre for at du er nådig og barmhjertig og full av kjærlighet.
I Jesu Navn.
Amen